hits
0
  • 13.02.2016 // kl.03:47 // Mammaliv

  • Jeg har flyttet, og de som nsker kan flge oss videre pHttp://Nouw.com/mayleen!





    2
  • 21.08.2015 // kl.21:49 // Hverdag

  • Det er sommer i Vads, endelig!
    Den siste uken med sol og varme har virkelig gitt kroppen etterlengtet pfyll med D-vitaminer. Jeg har forvrig ingen forventninger til at sommeren skal vare noe lengre enn til i dag, for vi nrmer oss hst med stormskritt.Og akkurat n gjr det ingenting f litt hst, vi har ftt litt sommer i r ogs, jeg er mer enn fornyd med det.



    Dagen i dag har vrt veldig koselig, vi har stort sett vrt ute hele dagen,herjet, kost oss og slappet masse av. Vi hadde en litt lang natt i natt, da lille sin eksem blusser opp nr det er varmt, s det ble mange oppvkninger. Stakkars, han blir s frustrert nr det klr snn! Og jeg har ingen andre valg enn kle p han for at han ikke skal klore seg til blods, noe som gjr at han blir varm, som igjen gjr at det klr mer.. S i natt sov vi med viften p, til min store frustrasjon! Jeg klarer nemlig ikke sove med brk rundt meg..
    Jeg brukte repropper hver natt i nesten 1 r etter at lille ble fdt, for han lagde s mye lyder nr han sov at jeg ikke klarte slappe av. Nr jeg tenker tilbake s brukte jeg faktisk repropper store deler av graviditeten ogs, lett svn og snorkende gubbe er drlig kombinasjon!

    Jeg holder p med vintergarderoben til Dennis for tiden, i gr fikk han rets vinterdress av bestemoren sin, jeg har funnet flotte vinter sko, ett par til lek og ett par til kortere opphold ute, s skal jeg lete etter en fin jakke itillegg. Jeg har planer om strikke mange myke votter, luer og varme skjerf. Jeg er allerede godt i gang med det frste paret med votter! Viktig med flere par, slik at man alltid har et trt par. Jeg har ogs lovet en venninne strikke et par til hennes lille frken som hun skal bruke i barnehagen, som jeg hper de blir fornyd med!


    Fineste tottene koser seg i varmen!


    Akkurat n

    Har dere hatt sol og sommer i dag?

    6
  • 19.08.2015 // kl.23:34 // Mammaliv

  • - sammen med en ettring!

    Jeg har akkurat satt meg ned i sofaen, etter ha brukt hele kvelden p skrubbe ned kjkkenet skikkelig nye. Denne nye leiligheten er s vanvittig skitten at det er direkte ekkelt..Jeg har vasket gulvet x antall ganger siden vi flyttet inn, og i dag er frste gangen jeg har kunne hatt p meg hvite sokker uten at de har blitt svart etter bare et par timer. *usj*
    Egentlig er jeg nok over gjennomsnittet glad i ha det rent (noe som ikke alltid passer helt sammen med klissete barnefingre!) s jeg ser ofte skitt som ikke andre ser. Men denne leiligheten tar kaken alts, her er det synlig skittent fra gulv til tak.
    I morgen hper jeg f tid til g ls p badet! Der alts... Fler ikke det blir rent med lett vask, s skal finne fram damprenseren og jeg hper at det gjr susen.



    h, denne tiden alts, jeg skulle nske at denne tiden hadde vart evig. Jeg nsker meg en pause knapp og det er jeg nok ikke alene om.
    Den siste tiden har jeg hatt s mange baller i luften at jeg har glemt ta vare p de sm yeblikkene. Jeg som egentlig ofte tar meg selv i tenke "h, dette skal jeg huske for alltid!", har ikke tenkt slik i det siste. I stedet har jeg blitt lett irritert og hatt et stort behov for bare vre alene. Jeg har vrt s sliten av alt, at jeg har ikke orket noe annet enn overleve.
    Men n er John Andr i Oslo igjen p skole, mens jeg er hjemme alene med Dennis. Jeg har ingenting p tapeten og det er s deilig ha kvalitets tid med skatten min igjen! Ikke vre travel med noe som helst, bare nyte dagene sammen.
    I dag har vi prvd oss p Toro sin glutenfrie og ferdige kakemiks, vi har prvd oss p lage boller. Det ble heller veldig mislykket, bollene ble sm, tunge og veldig seig. Jeg sliter veldig med f til glutenfri bakst alts! Men neste gang skal jeg ikke bruke ferdigmiks.
    Det var likevel koselig bake sammen, for frste gang faktisk. Men du verden s rotete det ble!



    Snn er det nr han skal gjre alt selv! *hihi*

    Men n m jeg nesten sove, sjefen i huset har ftt ny trend med starte dagen kl 6 p morgenen! Altfor tidlig spr du meg...
    God natt

    2
  • 14.08.2015 // kl.03:27 // Hverdag

  • Hvor blir tiden av?!

    Jeg har i det siste hatt veldig mye gjre! Faktisk s mye at jeg noen dager har endt opp med ikke gjre noe som helst.
    Jeg har siden siste innlegg blitt blond,vrt med arrangere utdrikningslag, hjulpet til med div ting til bryllupogvrt brudepike i sammebryllupet. Tenk at min flotte svigerssterer gift!
    Alt gikk s fort fra frieri til bryllup, ogs gjordededet s bra enda! Lokalet fr og etter pyntingvar som to forskjellige lokaler.
    M innrmme at jeg ble litt giftesyk selv under hele prosessen*hihi* Helt til jeg forsto hvor dyrt det faktisk er gifte seg.. Helt sykt!

    Jeg harogs ftt meg en aldri s liten jobb, som jeg tror jeg blir trives veldig godt i.
    Jeg skal bare jobbe noennetter i mnd., meni og med at Dennis ikke skal begynne i barnehage i hst s kan jeg jo ikke skaffe meg en fulltidsjobb heltenn. Derimot skal jeg heller begynne studere igjen, s jeg har en liten flelse p atdette blir en travel hst.
    Vi har ogs rukket flytte til en mye strre leilighet. Vi leverte nkkelen til den gamle i gr, noe som egentlig var litt vemodig, for de vi leide hos er noen helt fantastiske mennesker! Men Dennis vokser og leiligheten ble til slutt altfor liten for oss.
    Jeg tror vi blir trives i den nye leiligheten ogs, nr jeg en dag fr tid til pakke skikkelig ut av de siste eskene... Ikke minst skaffet oss et par gode lenestoler og muligens en strre sofa! Stuen vi har n er nesten tredobbelt s stor som den forrige, s veldig deilig med strre plass!
    Det syntes Dennis ogs, som daglig drar ut alle lekene sine over hele gulvet
    Ellers hper jeg at dere har vrt mer heldig med sommeren enn det vi har! Kan telle alle finvrsdager p n hnd, og kan bare huske en dag der det har vrt varmt nok til g i shorts. Vi har ikke badet i r (ikke i fjord heller da..), sett bort ifra at Dennis tok seg lov til bade med klrne p her om dagen.. *brr..*
    N er jeg klar for mrke kvelder, levende lys, ullpledd og strikking. Jeg servirkelig frem til hsten, min absolutte favoritt rstid! Hsten skuffer liksom aldri, det skal regne, vre litt surt og kaldt. Man har ingen forventinger til den, det er vel det jeg liker s godt med den.

    N ble det mye snikksnakk, er vel litt skravlesyk om dagen. Uansett, her er noen bilder fra min instagram!

    mayleens

    4PZNwLxyfk4PW2RWxybY
    4RaiRzxybA4fMIg6Ryd0
    Bilde nr 1: Bride to be og meg p sommerbten til NRK. Bilde nr 2: Bobler i glasset p utdrikningslag er must. Bilde nr 3: Deilig dessert etter middagen p utdrikningslag. Bilde nr 4: Bryllupslokalet p den store dagen!

    5RnD-PRyZH42VLPfxyX0
    52W7JFRyR157ntcCxyZ7
    Bilde nr 1: Dennis tegner, over alt! Bilde nr 2: Tullete selfies med lillesster er tradisjon nr vi mtes. Tror ikke det finnes normale bilder av oss sammen.. Bilde nr 3: En aldri s liten snurr! Bilde nr 4: Min fineste Vilja, som skalflytte til et herlig par om ikke s lenge, siden Dennis er allergisk.

    God natt


    1
  • 17.05.2015 // kl.23:54 // Mammaliv

  • Gratulerer med dagen alle sammen!
    Jeg hper at dere alle har hatt en fin feiring av nasjonaldagen vr.

    Her har dagen vrt koselig, men lang!
    Kjrte i hele natt og nr jeg kom hjem s hadde jeg enn sljer som mtte pusses.. Ogs fant jeg ut at vognen vr var s skitten at jeg kunne bare ikke legge meg fr den ogs var pusset ren.
    Halv 6 i dag tidlig vknet jeg av russens brketog, nesten tre timer svn er jo bedre enn ingenting da.
    Likevel sto jeg opp s lett som ingenting og dagen har virkelig gtt p skinner, uten stress eller noe. Veldig deilig! I fjord var det mye stress, da vi hadde middagen hjemme hos oss med en to mneders gammel kolikk baby p armen.. S rets 17. mai feiring har virkelig vrt vellykket!
    Dennis har kost seg masse i dag,han har blst i flyta si i toget og viftet med flagg. Han sovnet halvveis i toget, og siden jeg var veldig kald (for ikke glemme de fine gnagsrene jeg har skaffet meg..) s fullfrte vi ikke. Vi dro heller til min mamma for varme oss.
    Da byttet jeg ut de stive bunads skoene jeg aldri fikk tid til g inn, med et par lekre crogs. Helt greit til og fra bilen! *hehe*
    Men neste r, da skal jeg huske g inn skoene lenge fr den store dagen alts!

    Jeg sovnet med Dennis i dag under leggingen, ubeskrivelig deilig! Nr jeg sto opp laget John Andr mat til meg, s s vi en episode av breaking bad.
    N er jeg klar for sengen igjen. Jeg og de sre beina mine krype inntil en varm, liten og sliten kropp, som ligger brer seg over hele sengen vr.
    I dag er jeg ekstra takknemlig for den fine gutten vi har. For at jeg er s heldig.








    0
  • 13.05.2015 // kl.16:57 // Hverdag

  • Onsdag? Jeg som var overbevist om at det har vrt mandag i hele gr.. S har hoppet over en dag. Jaja, grei overraskelse at uken straks er over!
    Har jeg noen gang nevnt at tiden gr fort??

    Tenk at det er 17. mai p sndag alt, og jeg er ikke en gang helt sikker p om bunaden er klar til bruk. Jeg gleder meg veldig til ha p meg bunad, men den er ikke sydd etter meg s jeg syntes at den sitter s drlig. S er den litt kort for meg.
    Drmmen er min helt egen nordlandsbunad som er sydd for meg! Selv om det er stas bruke en bunad som min bestemor har sydd og som egentlig er min tante sin, men jeg fler at det er viktig at den sitter bra.
    Er usikker p hva jeg skal ha p meg om jeg ombestemmer meg..
    Dennis skulle egentlig ha kofte p seg, men min bedre halvdel har somlet litt med f tak i sljene til den.. Og med bare noen dager p seg s ser det veldig mrkt ut. *mannfolk*
    Heldigvis s er jeg en som sort sett alltid har en plan b, s hans antrekk er jo i boks uansett!
    John Andr er heldigvis stor nok til finne antrekk selv.

    Dette blir Dennis sin andre 17. mai, tenk det! Det er helt uvirkelig at vi er ferdig med et helt r med "frste gang" omtrent hver dag. N er vi mer p "i fjord nr du var s liten".. *hehe*
    Jeg gleder meg. I r er han jo vken, fr oppleve alt som skjer, han kan glede seg over pen sko og flagg.
    17. mai for byen vr er egentlig en veldig trist dag, i r er det fire r siden jeg var russ og det er fire r siden ulykken. Men jeg m si at 17. mai har blitt en dag jeg ser frem til n som jeg har et barn som vil glede seg over denne dagen, jeg ser frem til se uttrykket hans nr vi skal g i tog!



    I dag lagde jeg ogs en smokkesnor som passer til antrekket, men med ivrig hjelper har snoren allerede rukket f noen skjnnhetsflekker! Det hrer vel med. *hehe* Hper jeg fr det vekk fr den store dagen.
    N har den ivrige hjelperen min endelig vknet og er veldig klar for glutenfri lasagne, etterfulgt av en tur ut!
    Ha en fin kveld alle.

    5
  • 03.05.2015 // kl.00:38 // Mammaliv

  • Denne lrdagen er over for min del, selv om den ble mye senere enn andre dager. Jeg er rimelig sliten for tiden, orker nesten ingenting.. Derfor var det ekstra koselig dra til mamma i dag for spise middag, ingen stress og minimalt med oppvask! I tillegg tok jeg og John Andr badstue, mens mamma var ute lekte med Dennis. En vellykket dag med andre ord! S avsluttet vi kvelden med snacks og serie, etter at en veldig sliten Dennis var lagt.



    Soverommet vrt er mitt favorittsted i leiligheten, jeg er usikker p om det er fordi det alltid er ryddig der inne, eller om det er fordi favorittsporten min er sove..?
    Uansett, her om dagen endret jeg litt p sovekroken til mini.. Jeg har vrt litt misfornyd med at ingenting har passet sammen, s da var det p tide gjre noe med det.
    Hovedtemaet p ting jeg har gtt til innkjp av til Dennis er egentlig elefanter, men jeg finner veldig lite elefant ting i akkurat den typen elefant jeg vil ha.. S jeg bestemte meg for bruke disse bamsene jeg kjpte nr jeg for noen r siden "pusset opp" mitt gamle soverom til bli barnerom.
    N mangler det bare bilder i rammen (er jo s vanskelig velge ut hvilke jeg vil ha..) og bokstaver slik at hele navnet til mini fr pryde veggen! De hang jo tidligere p sengen hans, da var det jo ikke plass til hele navnet, men jeg var s redd han skulle klare plukke de av f dem i halsen.. S da ble det mest praktisk henge dem opp p veggen.
    Stolen som str ved sengen, har jeg veldig lyst til bytte ut med en fin og myk stol. M bare finne den perfekte frst!










    4
  • 29.04.2015 // kl.15:38 // Mammaliv

  • Da jeg var yngre spurte de voksne alltid meg om hva mine fremtidsplaner var. "Hva skal du bli nr du blir stor?".
    Dyrelege vettu, det er jo det alle jenter svarer..
    Nr jeg begynte nrme meg videregende lurte alle p hva jeg hadde skt og hva planen min etter videregende var. Om jeg skulle g lrling eller g videre p hyskole eller universitet.
    For vre helt rlig hater jeg slike sprsml. Spr man en 15 ring hva de skal bli nr de blir stor, er svaret mest sannsynlig "Nei jeg aner faktisk ikke". De fleste har mange drmmer og nsker, men er usikker p hvilken vei de skal g.

    Sommeren fr jeg fant ut av graviditeten hadde jeg skt meg p sommersole. Jeg kom inn og jeg ble s lettet for det! Gledet meg til komme igang igjen. F litt motivasjon til g veien videre. Men s viste graviditetstesten to streker til meg, kroppen holdt ikke p mat eller drikke, til slutt handlet alt om bare overleve n dag av gangen.
    Jeg mtte avse sommerskolen. Jeg var gravid, noe jeg flte var en drlig unnskyldning.. Men jeg var en gravid med ekstrem svangerskaps kvalme.
    Resten av graviditeten handlet om holde hodet over vann. Hver dag handlet om f i seg noe, oms bare en slurk med vann, en liten smule kjeks..
    I mens lurte alle p hva planen min videre var, skulle jeg jobbe fram til fdselen, hvor lenge var jeg sykemeldt, skulle jeg fortsette p skolen nr babyen var fdt, skulle vi flytte hjem igjen? Slike ting orket jeg naturligvis ikke tenke p. Og jeg druknet i drlig samvittighet ovenfor sjefen min.
    Sykemeldingen s jeg ingen ende p, jeg flte jeg hadde sviktet sjefen min. Jeg hadde s mye mer gi av meg selv!
    Nr hunden min, som var det eneste som holdt meg oppe, gikk bort, s jeg ingen lsninger. Jeg ville n ting, jeg ville hjem. Hjem til familien min, hjem til venner, hjem til det som var trygt. Hjem for ta en pause.



    Uansett. Sprsmlene stopper ikke der alts, de har nrmere sagt flere ftter g p!
    Fr Dennis ble fdt lurte folk p hvor lenge jeg skulle vre i permisjon, om John Andr skulle i permisjon og nr skulle Dennis i barnehage. Som gravid er dette vanskelig se for seg, jeg syntes det var vanskelig planlegge noe nr jeg ikke ante hva jeg gikk til. S vi bestemte oss for ta det som det kommer. Men jeg hadde ett nske, jeg nsket vre hjemme med han s lenge det var mulig. 1 r fltes s lite.
    Ogsvar han plutselig 1 r fr vi visste ordet av det, og jeg hadde rett. 1 r ER lite.
    N lurer folk p nr han begynner i barnehage, hva jeg skal gjre framover og hva som er planen til John Andr. Nr jeg svarer at vi ikke nsker sende han i barnehage enn, fles det som om at jeg har gitt folk feil svar. Det er ikke dt folk vil hre virker det som. Jeg skjnner at folk er nysgjerrige, men det er ikke alt man trenger legge seg opp i.
    Vi fr daglig sprsml om Dennis har begynt i barnehage eller hvorfor han ikke har begynt enn, og jeg m helt rlig si at jeg syntes at det er slitsomt. Jeg er s heldig at jeg fikk nsket mitt oppfylt, jeg har muligheten til vre hjemme med Dennis. Uansett er vi usikker p hva planen er framover, s vi nsker ikke at han skal starte i barnehagen ogs viser det seg at vi vil flytte bort til hsten/vinteren.
    Jeg fler at jeg m forklare meg, unnskylde meg for at vi har valgt det vi har valgt. Men kanskje er det bare det at enkelte sprsml er noe alle bare spr om, for ha noe snakke om.. Eller?

    Og hva jeg skal nr jeg blir stor? Jeg aner enn ikke. Men jeg har en plan. Jeg bare liker ikke dele alt, med alle.

    8
  • 16.04.2015 // kl.20:36 // Hverdag

  • I dag har vi vrt p farten hele dagen, noe vi stort sett er hver dag egentlig.
    Vi var i Finnland en snartur sammen med en venninne og hennes lille jente, der handlet vi litt inn til helgen. Vi planlegger en etterlengtet jentekveld, som jeg virkelig hper lar seg gjennomfre! Mye som m planlegges nr alle som skal mtes har barn og trenger barnevakt.
    Nr vi kom hjem igjen dro vi for spise en bedre lunsj hos dem, h nam sier jeg bare! Er enn mett.
    Ellers har jeg og Dennis kost oss ute i dag etter middag. Det er virkelig gy n som han ikke bare sitter helt i ro ser p verden, n lper han rundt studerer alt. Gjerne m han smake litt ogs. S sier han "hei" til alle han mter p, man kan jo ikke noe annet enn bli sjarmert!
    Akkurat n skal jeg krype opp i sofaen med litt rester fra middagen se litt serie mens jeg venter p at min bedre halvdel skal komme hjem fra jobb s vi kan legge oss.



    Hper at dere har hatt en fin dag!



    6
  • 10.04.2015 // kl.20:34 // Hverdag

  • N er det en hel evighet siden sist!
    Jeg skulle egentlig flytte bloggen over til en annen plattform, ville vente med neste innlegg til den nye bloggen var klar. Da hpet jeg p at blogg-gnisten ville komme tilbake for fullt, og jeg har faktisk gledet meg litt.
    Men alle innleggene er ikke flyttet over enn, s det fr bare vente.
    I mellomtiden fr jeg fortsette blogge her.
    Jeg har hatt hodet fullt av innlegg, men n husker jeg ingen av dem. Tiden har gtt s fort og vi har hatt s mye gjre, vet ikke helt hvor jeg skal starte!



    28. februar ble den fantastiske gutten vr 1 r gammel! Den dagen var s fylt med flelser at jeg nesten ikke visste helt hvor jeg skulle gjre av meg. Tiden gr s fort at det til tider river i hjertet mitt, jeg vil f med meg alt, oppleve alle yeblikk og ikke minst nyte hvert minutt. Men jeg m snart innse at det er helt urealistisk..
    N er det allerede over en mnd siden, jeg tar meg selv i seile p memorylane ofte for tiden. Titter p bilder 1 r tilbake i tid, sukker litt over hvor liten han har vrt og hvor stor han kommer til bli.
    Han har gitt meg s mye mer enn han noen gang blir forst! Og jeg elsker han s vannvittig hyt at hjertet mitt omtrent stopper sl nr jeg ser p han. Tenk at jeg 1 r etter fdselen fremdeles ser p han med samme yne som jeg gjorde den dagen han ble fdt, fr liksom aldri nok!
    Og tenk at vi n har en blidfis av en 1ring i hus, som lper rundt finner p rampestreker dagen lang, det hadde ikke jeg klart forestille meg den dagen han ble fdt alts!





    To dager etter bursdagen hans (som ble feiret samme dag med familie og faddere) dumpet det en svr konvolutt ned i postkassen vr. Etter ha ventet i en hel evighet p svar p prvene vi har tatt av han, var dem endelig her! Dennis er ikke allergisk mot melk, slik vi frst tenkte. Jeg ble s lettet! Men hjertet mitt sank like raskt ned i magen da jeg leste videre.. Hvete, egg og ntte-allergi. Akkurat der da tenkte jeg at det ville vrt s mye lettere med melkeallergi, for hva i all verden kan man spise nr man ikke tler de to mest grunnleggende ingrediensene i omtrent ALT?
    I ettertid har det faktisk gtt veldig greit. Vi har greid omstille oss og endret kostholdet vrt.
    Jeg har slitt veldig med drlig samvittighet. Nr jeg ammet han flte jeg at han fikk vondt i magen av alt. Til slutt levde jeg p knekkebrd vann. Det hjalp naturligvis ikke det heller, for n vet vi jo at det var knekkebrdet han ble syk av. Det hadde aldri i min villeste fantasi falt meg inn at det var knekkebrdet.

    N har jeg lagt 1 r med slit og mange trer bak meg, Dennis spyr ikke etter hvert mltid lengre, han verger seg ikke for spise, han har ikke vondt i magen hele tiden, han vkner ikke hylende om natten mer, han har ikke behov for henge p meg hele dagen for trst.. Han er rett og slett blitt en matglad, superglad gutt som smiler fra re til re absolutt hele dagen!
    Tenk at han har vrt s syk, ogs har ingen hrt p meg. Det har vrt vondt og ubeskrivelig frustrerende.



    En annen ting som uten tvil har gjort hverdagen vr lettere er at jeg endelig har ftt lappen!
    18 r gamle meg mente at jeg ikke hadde behov for lappen, brukte heller alt av penger p klr og snt. S begynte jeg etter ha klart teorien, men sluttet like raskt igjen.
    I desember bestemte mamma for meg at jeg mtte ringe en kjreskole, startet skikkelig i januar og 11 mars besto jeg uten en eneste feil. Den flelsen var ubeskrivelig alts! N er det omtrent bare kjring p meg! *hehe*

    Ellers har vi hatt en fantastisk pskeferie og i r som i fjord, var lillessteren min her p ferie. Dennis har virkelig kost seg med tanten sin og hun er s flink med han! Det har vrt s fint se dem sammen igjen, klarer nesten ikke vente til neste gang.



    Dette ble et langt innlegg.. Hper at det var etterlengtet og at noen av dere har savnet oss!

    1
  • 27.01.2015 // kl.23:05 // Dennis Ren

  • I morgen blir Dennis 11 mneder gammel. Tenk at i morgen er det bare en eneste mned igjen til han blir 1 r!
    Det er s fjernt at jeg klarer nesten ikke forst det.
    Nr jeg gikk gravid, p denne tiden i fjord, s klarte jeg ikke se at den lille babyen i magen min skulle passe i klr som var str 80, det var jo s lenge til han skulle bli s stor!
    Det samme tenkte jeg nr jeg s p vognen vr, jeg tok ikke sportsdelen ut av plasten en gang fordi det var jo s veldig lenge til han skulle bruke den.
    S gikk tiden fra oss, kleskurvene hans har lenge rommet klr i str 80 og sportsdelen fant veien til understellet allerede i hst.
    Nr man gr gravid klarer man ikke forst hvor fort denne tiden gr, hvor raskt alt det nye og magiske er over.

    Misforst meg rett, hverdagen vr er enn magisk! Men p en annen mte.
    Han er ingen hjelpels baby lengre, han er ikke helt ny i verden heller.
    Han er en snart ett r gammel gutt med en helt egen vilje, som har 6 tenner i den lille munnen sin. En liten gutt som allerede har tatt sine frste skritt!

    Jeg har blitt den mammaen som med beundring ser p gravide med store mager, den som forteller de at de har s mye flott og fantastisk se frem til. Jeg har til og med kommet dit at jeg nesten misunner de litt. Men bare nesten!
    Jeg har blitt den mammaen som ser p bittesm babyer med en tre i yenkroken, samtidig som jeg tenker tilbake p hvor fantastisk den frste tiden er. En kaotisk, smertefull, overveldende, skummel, men fantastisk herlig og magisk tid.. Som alltid vil sitte dypt inne i hjertet mitt. Og for hver gang jeg ser p den flotte gutten min s tenker jeg p vrt aller frste mte.
    Tenk at det er 11 mneder siden i morgen. Litt vemodig, men h, s herlig!
    Tenk s heldig jeg er, s heldig vi er, som fr se gutten vr vokse og utvikle seg hver eneste dag.
    *sukk*



    Jeg tror vi har avsluttet kapittel "amming". 10 mneder med amming er s mye mer enn jeg frst hadde sett for meg! S kjempe klapp p skulderen til meg alts!
    Han er ikke interessert mer egentlig, tar en sup annen hver dag eller noe. Men vil tro at det er mest for kos, for det er spesielt p dager han har vrt lite med meg.
    S har han ogs ftt 6 fine tenner smykke det herlige smilet sitt med, og to til er p vei. Denne utviklingen gr s raskt n at jeg nesten ikke klarer holde flge, for for bare noen dager siden s tok han sine aller frste skritt, helt uten hjelp.
    Han foretrekker spise selv og har egentlig kommet inn i en veldig "vil gjre det selv" periode, han vil sette armene i jakken selv, han vil sette fttene i buksen selv, vil pusse tenner selv, spise selv.. Ja, listen fortsetter.
    Og det er helt greit! Det er s gy se ansiktet hans nr han fr til noe helt selv, den mestring flelsen han fr da m vre fantastisk.
    Han er ogs blitt veldig flink p ord, han har snn smtt begynt prve seg p sette sammen ord, noe som er veldig gy! Han viser med tegn hva han vil og peker p ting mens han sier ord.
    S har han begynt sove i egen seng! Det er litt vemodig, for jeg savner han veldig om natten. Men John Andr syntes at sengen vr er meget trang nr Dennis sover der.. Kan ikke skjnne! *hihi*

    Dennis kan:
    ♥ G p knrne
    ♥ St uten sttte i noen sek
    ♥ G med hjelp (holde hender, gbil/skyver lekekasser foran seg)
    ♥ Plukke opp sm gjenstander med fingrene (har kunnet lenge, men n er han blitt skikkelig flink)
    ♥ Vise hva han vil med ord og kropps sprk
    ♥ Klatre i trapper, p mbler og lekekasser
    ♥ Klatre ned fra sofaen og sengen vr
    ♥ Protestere veldig hylytt nr han ikke er helt enig med oss
    ♥ Peker nr vi spr "hvor er katten?", "hvor er bestemor?" ol.

    Dennis liker:
    ♥ hive seg over katten for kose p han
    ♥ sitte i akebrettet sitt
    ♥ Vann. Sle, bade, dusje, vaske hender.. S lenge det inneholder vann, er det gy!
    ♥ Klatring, her skal alt klatres p for tiden
    ♥ Andre barn, han kysser og klemmer p de. Ogs deler han gjerne leker, mat, drikke og snaks
    ♥ Deling
    ♥ vre med p alt vi gjr, vil helst prve litt selv ogs
    ♥ Hundene til bestemor
    ♥ Han bare elsker herje/kose i sengen vr
    ♥ Utforske, hver minste lille krok

    Dennis er skeptisk til:
    ♥ bli med mamma til legen
    Noen nye mennesker, spesielt de med mrk stemme eller som kan virke sur


    plaskeplaske

    2
  • 09.01.2015 // kl.00:12 // Hverdag

  • Ja.. 2014 har virkelig gtt unna.
    Jeg tror ikke noen r i livet mitt har gtt s fort som 2014..
    Dette ret har vrt tungt, gy, fullt av utfordringer og det har vrt lrerikt. Det har ogs vrt fylt med masse kjrlighet!
    2014 er s langt det beste ret i mitt liv, tenk at det var da jeg fikk verdens vakreste snn.

    Jeg nsker dele vrt r med dere gjennom noen innlegg der jeg gr gjennom mned for mned.
    Dette er Del 1, hper det faller i smak!



    Januar

    Vi har endelig ftt oss en ny plass bo etter mange mneder med leting, til min store lettelse! Endelig fr jeg ordne klart til babyen.
    Jeg viser fram stellebordeti det nye huset til dere og deler gledelig om min store sorg over strekkmerkene som baner seg vei over hele magen min.





    Februar
    Magen vokser i rekord fart og jeg nrmer meg termin. Spenningen er p topp og jeg begynner endelig glede meg til fdselen. Mange av de jeg har fulgt gjennom hele graviditeten har alt ftt sine babyer, noe jeg er veldig misunnelig over! Men likevel fler jeg meg ikke helt ferdig, for endelig fler jeg meg bra. Ingen kvalme eller vondt noen plasser.



    Denne mneden pakker jeg den bermte fdebagenetter strenge ordre fra jordmoren min, som mente at babyen kom til komme fr termin.
    S deler jeg deler bilder av den nydeligevognen vr med dere og jeg skriver min siste ukes oppdatering om graviditeten.



    I siste innlegget fra februar forteller jeg om hvor sliten og lei jeg er av vre gravid. Jeg har ftt mild svangerskapsforgiftning, men det skremmer ikke meg. Jeg er ikke lengre redd for fde, klarer nesten ikke vente p f gutten i armene.
    Lite visste jeg at fdselen skulle starte den natten og at vi dagen etterp ble foreldre!!

    Mars
    Jeg har blitt mamma! Tenk kunne g inn i mneden vi har ventet s lenge p med babyen allerede i hendene vre. Herlig!



    Vi reiser hjem.



    Jeg forteller penhjertelig om kroppen min etter fdselen. Deler hva jeg brukte av det jeg hadde pakket i fdebagen og hva jeg skulle nske jeg hadde med.
    Jeg forbanner amming og begynner planlegging av dp mens jeg mimrer over graviditeten p 1 mneders dagen til Dennis.

    April

    Dagene svmmer i hverandre jeg rekker absolutt ingenting. Dagene gr til byssing og bleieskift selv om det er aldri s koselig s begynner jeg n bli klar for komme meg ut av huset.
    Samtidig s koser jeg meg med enda mer dps planlegging, jeg visere fram den nydelige invitasjonen.



    Jeg og Dennis Ren anbefaler babyutstyr.
    Dennis sin tante (min sster) kommer p besk tar vi pskeferie p hytta.






    Jeg forteller litt om hvordan det er bli mamma. Kommer igang med trening. Dennis fyller to mneder. Og jeg fr endelig skrevet ned fdsels historien.





    Del to kommer snart

    1
  • 08.01.2015 // kl.21:47 // Dennis Ren

  • Jeg har tatt meg tid til lese over fdselshistorien min, da jeg flte den ble skrevet ned i hui og hast.
    Det var litt vemodig lese, jeg fler det var i gr det skjedde, samtidig som det snart er et r siden Dennis kom til verden! Helt uvirkelig at tiden har gtt s fort...
    Uansett, her er den, jeg har skrevet nye ting jeg har kommet p i ettertid.



    0
  • 29.12.2014 // kl.15:06 // Dennis Ren

  • Joda, Dennis ble jo 10 mneder i gr! Men til mitt forsvar s hadde jeg skrevet dette innlegget for noen dager siden, men glemt publisere det! S publiserer det n, mest for min egen del.


    Jeg glemte helt av lage "8 mneders" innlegg, noe som egentlig er litt trist.. For det m vre den mneden det har skjedd mest p utviklings fronten til Dennis!
    Han har virkelig vokst den siste tiden, for hver dag som gr blir han litt mindre baby og mer som en liten gutt. Han er s fantastisk, herlig og ja, jeg har ikke ord for hvor herlig det er ha han i livene vre.
    Personligheten hannes har ogs kommet mye frem i det siste, han vet hva han vil, han deler mer enn gjerne ett kyss eller en klem og han kan bli veldig glad for sm ting. S elsker han musikk!
    h, jeg kunne skrevet en hel bok om hvor fantastisk og enestende han er♥ Hehe, vil tro at det er noe de aller fleste mdre kunne gjort.

    De som har fulgt bloggen min en stund vet at Dennis har slitt masse med magesmerter. Han fikk kolikk nr han var 4 uker gammel og det holdt seg gende til han var rundt 6 mneder, da var vi hos manuell terapeut. Det viste seg at de to verste nakkevirvlene satt fast i hodeskallen og nr de var lsnet p etter noen behandlinger ble det som f en ny baby! Jeg ble s lettet jeg tenkte at N var det endelig over.
    Men nei, det ble ikke bedre nr jeg ville slutte med ammingen.. Da gikk vi over til gi mme, da ble det nye timer med skrikekter og magevondt.
    N har vi prvd noen dager med spesialmelk, men jeg tr ikke si noe om problemet har blitt bedre eller ikke.. For han vil nemlig ikke ha mye av spesial melken (som forvrig smaker grusomt) s er egentlig tilbake til start nr det kommer til amme slutt.

    Dennis kan:
    ♥ Krype p alle fire (var 8 mnd da)
    ♥ G nr man holder han i hendene (8 mnd)
    ♥ G langs mblene
    ♥ Slippe taket og st i noen sekunder
    ♥ Danse og synge til musikk
    ♥ Vinke "hei" og "hade", han kan si det ogs
    ♥ Peke mens han sier for eksempel "se"
    ♥ Si mamma, pappa, hei, hade, se, lys, tante, pus
    ♥ Skyve lekekassen foran seg mens han gr
    ♥ Forstr nr vi sier "nei" eller "au" til han
    ♥ Klappe til "kakebake ste"
    ♥ Peker eller ser p personen det gjelder nr vi spr "hvor er mamma/pappa/bestemor?"
    ♥ Prver etterligne dyre lyder
    ♥ Reise seg, sette seg og legge seg ned. Krype for s stoppe opp for sitte

    Dennis liker:
    ♥ hoppe i sengen
    ♥ Bla i bker, blar eller reklamer
    ♥ plukke leker ut av lekekassene sine
    ♥ se p nr jeg lager mat. Vil helst vre med "hjelpe til"
    ♥ Kose med katten vr
    ♥ Leke "borte, b!"
    ♥ Bade
    ♥ gi ut masse kyss og klemmer, han er s snill!
    ♥ ligge p fanget bare kose, han liker bli pjusket p

    Dennis er skeptisk til:
    ♥ Noen fremmede
    ♥ bli holdt av andre enn meg eller pappaen
    ♥ vre alene p soverommet nr han skal legge seg
    ♥ Hye lyder, hylytte folk eller hunder som bjeffer





    1
  • 26.12.2014 // kl.12:03 // Hverdag

  • Det er andre juledag og julefreden har for lengst senket seg.
    Denne julen har vrt deilig og avslappende. Vi har ikke stresset overhode, hverken med gaver eller for rekke noe. Det er en fin tradisjon som jeg hper holder seg i mange r fremover!
    P lillejulaften var Dennis litt pjusk og nr vi vknet p julaften var han full av feber. Stakkars lille!
    Vi la derfor alt til rette for han, slik at vi selv ikke skulle bli skuffet om dagen ikke ble helt slik som vi hadde tenkt. Vi planla at vi skulle prve legge han i vognen frst nr det var tid for legging, hvis ikke det gikk s skulle vi bare dra hjem. Men dagen gikk over all forventning! Han var stort sett blid som en sol hele dagen, til tross for feber. Han ville ogs bare vre med meg hele tiden.
    Det hele endte med at han sov en liten time i vognen i 7 tiden og nr han vknet fikk han bli med p julegave pning.
    Dennis fikk pne julegaver hele julaften, slik at det ikke skulle bli for mye p kvelden rett fr leggetid. Og for at han skulle f tid til se p gavene fr han fikk servert neste.Jeg tror ikke han hadde noe som helst i mot det, for virket som at han koste seg masse hele dagen!
    S smakte han p julemiddag, som gikk ned p hykant, sammen med multekrem og krumkaker, med br som hans oldemor plukket i hst.

    N har alt av rutiner har gtt rett i glemmeboken, selv om vi har prvd vre nye med flge de.. Det har resultert i en super overtrtt baby og noen urolige netter. P julaften var han helt i hundre og sovnet ikke fr nrmere kl 12 p natten.. Kan ikke si at det gikk noe bedre i gr..
    S i dag er det p plass med strenge rutiner igjen, for Dennis er penbart ikke en av de ungene som tler at man ikke flger klokken slavisk.

    Tenk, Dennis sin aller frste jul, noen sinne!


    pner den aller frste julegaven.


    Morgenbesk i joggedressen hos bestemor p julaften.

    Juletreet hos Dennis sin oldemor.

    Ha fortsatt en god jul!

    0
  • 22.12.2014 // kl.20:18 // Hverdag

  • Den tiden alts... Som den bare flyr av grde.
    Jeg har S masse ting blogge om, men dagen er jo omme fr jeg rekker st opp.. Men hva vi fordriver dagene vre med, det kan jeg nesten ikke svare p.. For jeg aner ikke!

    Det er n to uker siden jeg og Dennis kom hjem fra ferie, vi var i Kongsvinger, Finnskogen, Halden og Oslo. Vi var borte to uker, som jeg tenkte var mer enn nok, men flte jeg ikke rakk det jeg hadde lyst til.. Som dra til Drammen eller beske en venninne.
    Dennis ble selvflgelig syk p turen, men det gjorde egentlig ingenting i og med at jeg la hele reisen rundt han. Vi tok fly nr han hadde sin faste lur p dagen, vi var aldri lengre p shopping enn han nsket og mitt fokus var at det vre borte hjemmefra skulle bli en fin opplevelse for han.
    Litt kluss ble det jo med rutiner og han var vken nesten hver eneste time om natten de to ukene, s det var deilig komme hjem til normal hverdag! N har ogs John Andr vrt hjemme i en uke allerede, og jeg m virkelig si at selv om det er uvant skulle vre to om ting, s er det ufattelig deilig ha han hjemme igjen. Det blir en liten tilvennings prosess for oss alle sammen, at vi er tre igjen, ikke bare to.





    Etter at John Andr kom hjem s tenkte jeg at n passer det ypperlig slutte med ammingen. Da blir det lettere for han hjelpe til om kvelden og om natten. Trodde vi.
    Dennis har ftt en flaske med MME p dagtid og jeg har lenge visst at han fr litt vondt i magen av det, men har tenkt at det vil g over etterhvert som magen blir vant til det. MME er jo mye tyngre enn morsmelk. Men det skulle vise seg at slutte med ammingen n var en drlig id. I en uke har Dennis grtt hver eneste natt i mange timer!
    Jeg prvde komme i kontakt med fastlegen min, desperat etter rd, men hun var ikke mte fr i januar... Da ble jeg rimelig oppgitt, for jeg ser virkelig frem til bli ferdig med ammingen n. Soppen blir ikke borte og det hjelper ikke p at Dennis har ftt munnen full av tenner.. Jeg er s sr n at AU!
    N har vi tatt saken i egne hender, melk og grt fri for melkeproteiner.. S fr vi se da, om det blir noe bedre.



    Dennis utvikler seg i rekord fart, som vanlig. Han kryper, gr langs mbler, klatrer, synger, danser og han ver seg p st uten sttte. Han str noen ganger helt alene i noen sekunder, fr han setter seg ned. her om dagen s sto han plutselig midt p gulvet! Da hadde han reist seg uten hjelp overhode, dere kan gjette at jeg ble overrasket! Reaksjonen min var at jeg bykset til for sette han ned p gulvet igjen *haha*



    Tenk at i morgen er det allerede lille julaften! Herregud det er fjernt tenke p. Huset er jo pyntet til jul, vi ser julefilmer, spiser pepperkaker, ser p mnetoppen, hrer p julemusikk og pakker julegaver.. Men julestemningen lar vente p seg.

    Likevel s kribler det litt i magen nr jeg tenker p at dette er Dennis sin aller frste jul!
    I fjord p denne tiden var jeg veldig veldig drlig, jeg s fryktelig frem til bli ferdig med graviditeten og jeg flte at det var fryktelig lenge igjen til mars. Men i r s tenker jeg at det er bare to mneder igjen til det er et helt r siden vr lille skatt kom til verden.. Hvor fjernt er ikke det?!

    Uansett, GOD JUL alle sammen! Snn om jeg ikke titter innom her fr julaften.



    4
  • 23.11.2014 // kl.14:34 // Mammaliv

  • Jeg har omtrent møtt bunnen, slik føltes det iallefall forrige helg.
    Det er da man virkelig setter pris på at familien stiller opp. Jeg er nok altfor dårlig til å be om hjelp eller fortelle de rundt meg hva jeg venter av de.. Nå har jeg fått streng beskjed om å be om hjelp FØR jeg antar at jeg er alene i hele verden. *hehe*
    Jeg har fått hvile litt mer enn vanlig den siste uken og i natt sov den lille babyen min borte for aller første gang!
    Jeg gråt nesten når bestemoren hans var å hentet han, jeg lå klar til å svare telefonen i hele natt og hver gang jeg sovnet så bråvåknet jeg. Følelsen av å glemme igjen det viktigste man har alene hjemme eller i butikken er grusom altså! Føltes som at jeg gikk ut naken når jeg dro på butikken og når jeg gikk tur med hunden..
    Men det var likevel godt å kunne pakke for Oslo/Kongsvinger tur i går kveld, uten å bli avbrutt x antall ganger. For ikke å glemme at jeg kunne ligge lenge i sengen i morrest å bare stirre i taket, etterfulgt av en lang, varm og etterlengtet dusj.
    Jeg våknet noe melkesprengt da.. Så nå er fryseren fyllt med morsmelk igjen.

    Dennis hadde storkost seg hos bestemoren sin og jeg er sikker på at det å være vekke fra hverandre var værst for meg.
    Det var uansett himmelsk å ha han hjemme igjen, uten tvil!

    7
  • 19.11.2014 // kl.21:07 // Babyutstyr

  • Noen uker fr Dennis ble fdt, fikk vi vognen vr levert p dren.
    Det var virkelig ren lykke! *sukk* Var totalt forelsket i vognen og jeg gledet meg fryktelig til ta den i bruk..HER kan du lese mer om vognen vr.
    Jeg fikk en del kommentarer p stellevesken og n tenkte jeg lage ett lite innlegg om den.



    Vi (jeg..) lette etter den perfekte stellevesken lenge. Mine kriterier var at den skulle vre pen se p, praktisk, billig og John Andr skulle ogs kunne bruke den uten se altfor feminin ut. Og ja, det aller viktigste: Den mtte passe vognen vr.
    Valget havnet p Elodie Details Black Edition og vi kjpte den p Lekmer.no. Da var den p tilbud.



    Vi har jo ftt testen den skikkelig n, snart 9 mneder faktisk.
    Vesken er enn like fin som den var nr jeg hentet den hos posten, man kan nesten ikke se at den er brukt. Den har virkelig levd opp til forventningene vre, iallefall mine.
    Den har faktisk overraskende god plass. Sist jeg og Dennis var i Hammerfest p sykehuset hadde jeg plass til alt det vi ellers har i den, pluss et skifte til meg, flaske og en brus. Dt syntes jeg er imponerende, da jeg egentlig tenker at dette er en liten stelleveske.


    Det flger med kroker til henge stellevesken fast p vognen, noe jeg syntes er kjempe smart! Og de er mye finere enn slike vognkroker man fr kjpt utenom, ikke minst er det jo billig at krokene flger med vesken.
    Det flger ogs med en svart stellematte med foring inni som er blitt flittig brukt. Den er lett trke av om det skulle komme sl p.
    Jeg liker at jeg kan ha bleier, gulpeklut, ekstra skift, flaske, vannkopp og en liten matboks i den uten at den er stappa.
    Alt i alt er jeg kjempe fornyd med stellevesken vr!
    Minuset er at detaljene er i gull... Hadde helst sett at de var i slv. *smplukk*

    N har vi gtt til innkjp at en til veske som er mye strre, da denne er litt liten nr vi skal i basseng, p flyreiser eller vre vekke hjemmefra en hel dag. Dennis trenger plutselig ha med seg mye mer enn rene bleier, gulpeklut og ekstra klesskifte.. N skal stellevesken romme flasker, mat, smekke, ekstra skift, bleier, trkepapir, gulpeklut, frukt og vannkopp. Pluss mine eller pappaens smnips man trenger ilpet av en dag.


    N har vi tatt i bruk sportsdelen p vognen vr! Jeg er ikke helt fornyd...
    Noen som nsker innlegg om vognen vr med sportsdel p?

    4
  • 15.11.2014 // kl.15:57 // Hverdag

  • Jeg m bare si at det er koselig at dere har savnet meg! Jeg har tatt litt avstand fra bloggen i det siste og det har sine grunner. Men jeg kommer sterkere tilbake!
    Advarer mot langt og rotete innlegg.


    "Hvordan har dere det?" bruker noen sprre meg nr de mter meg og Dennis i butikken eller i byen.
    "Bra" bruker jeg svare. For det er jo sant, det gr bra med OSS.
    Vi koser, leker, herjer, synger og ler. Vi er p babykaf, babysvmming og babysang. Vi deltar p alt som er delta p og jeg prver nyte hvert yeblikk av livet hannes.
    Men ingen vet hva som skjer nr dren lukkes og babyen er lagt. Ingen vet at nr alle har dratt hjem og roen har senket seg sitter jeg her med trer p kinnene og hodet fullt av tanker.
    Det siste ret kan ikke beskrives med noen ord i verden. Nei, ikke bare det siste ret. Men de siste rene. Jeg klarer ikke finne svar p HVA der ER, for det er s mye. S ufattelig mye vondt. Nr jeg skal sette ord p det s blir det helt tomt, jeg klarer ikke tenke p noe som helst, klarer ikke svare.
    Jeg har klart meg fint, jeg har grtt, vrt sint og blitt ferdig med det. Men n, nr jeg ikke har noen sttte meg p, s kjenner jeg at bakken bare raser under meg. Jeg har mistet fullstendig fotfeste.. Jeg klarer ikke mer, hodet mitt er fullt og jeg er sliten.
    Dette var ikke livet jeg skulle ha, alene med en baby i en alder av 22 r. En svrt krevende baby som kun vil vre hos mammaen sin, med kolikk, kidd syndrom, og n: En baby som ikke sover om nettene.
    Misforst meg rett, jeg fler meg heldig som har ftt den ren av bli mamma til Dennis. Han gir meg S ufattelig mye og jeg har s ufattelig mye kjrlighet gi han. Han er grunnen til at jeg kommer meg opp om morgenen, at jeg smiler om dagen og grunnen til at jeg kommer meg i seng om kvelden. Og jeg elsker han s hyt at jeg blir rrt hver gang jeg ser p han eller tenker p han.

    Det er ikke slutt mellom meg og John Andr, men det er ikke til stikke under en stol at ting ikke er bra n. Han har jobbet mye, og jeg har sttt alene med omtrent alt. Det er klart jeg fler meg urettferdig behandlet. Her kan han gjre hva som helst, fullfre utdannelsen sin, leve livet.. mens jeg er hjemme med en baby. Ikke bare er jeg hjemme med en baby, men jeg er hjemme alene med hodet mitt og jeg rekker tenke p ting.
    Det at John Andr reiste for dra p skole er jo bra, for han. Jeg har liksom bare fulgt strmmen, blitt med p det. Og kanskje en gang i fremtiden, om vi holder sammen, klarer jeg se fordelen med det jeg ogs. Det gjr jeg ikke n.
    Problemer i forholdet og en krevende baby er bare toppen av kransekaken, det er s mye mer. N er jeg sliten, fullstendig utslitt. Jeg er sint og kanskje litt bitter ogs.
    Ikke for det, jeg drmte om bli mamma. Det var mitt livs ml. Mens andre drmte om store utdannelser og penger, har min drm vrt f hus, mann, barn og hund. Det er liksom min oppgave i livet og jeg fler at det er akkurat her jeg hrer hjemme. Jeg elsker vre mammaen til Dennis, selv de dagene det er tungt. Og selv om babyen kom tidligere enn vi tenkte og ting ikke er p plass.

    Jeg klarer ikke sette ord p det, men det er kanskje det at jeg blir stende p vent hele tiden. Jeg ser livet fly forbi, mens jeg str igjen her p sidelinjen venter p kunne starte. Jeg venter p f det bedre med meg selv, jeg venter p trygghet og stabilitet.
    For akkurat n str jeg p stedet hvil, helt alene.




    8
  • 12.10.2014 // kl.23:03 // Mammaliv

  • Det er 7 mneder siden jeg for 100 gang tittet p de bitte sm babyklrne som pent l ventet p bli tatt i bruk. Jeg sto ofte ved stellebordet og klarte ikke helt forst at veldig snart skulle det ligge en liten baby der.
    Jeg tittet ofte i vuggen, rettet litt p bamsene og undret over hvordan den lille mageboeren kom til se ut. Og jeg strk meg ofte over magen, gledet meg til musse p han, kjenne lukten av han.

    N er han her. Babyen som nesten ikke er noen baby lengre.
    Alle de bitte sm babyklrne er for lengst pakket bort sammen med vuggen. Og stellebordet har blitt godt brukt. N ser jeg p han hver dag, beundrer han mens jeg tenker p hvor heldige vi er som har ftt han.
    Vi musser p han hver dag, s mye at han faktisk m dytte oss vekk til tider. Og nr han sitter p fanget mitt eller sovner inntil meg s m jeg lukte p han, for ingen lukt i verden er bedre enn lukten av min baby. Vres vakre gutt
    Tenk at skatten vr er blitt hele 7 mneder gammel. 7 mneder og to uker gammel, for vre helt nyaktig. Han er over et halvt r gammel jo! Det er virkelig helt uvirkelig at tiden har gtt s fort!

    Dennis bruker store deler av dagen sin p studere detaljer, alt skal pilles og nevles p. Helst skal alt smakes p ogs. Han spiser mer fast fde enn han drikker melk. Han blir helt vill nr han mter bestemoren sin. Han kjenner igjen pappaen sin selv om det er lenge siden han har vrt hjemme. Og han virkelig bare ELSKER katten vr.
    Dennis skal ogs teste ut om det han fr tak i kan demonteres. Om det lager lyd nr man slr det i gulvet og han sjekker ofte om vi gidder plukke opp tingene han kaster p gulvet nr han sitter i stolen sin eller i sofaen. S ler han hjertelig nr vi sier "nei!"
    S er det ikke bare legge han p lekematten sin tro at han blir der lengre.. N kommer han seg stort sett til over alt, glad vi ikke pakket opp pynten vr nr vi flyttet hit, hadde blitt kjedelig mtte pakke alt ned igjen.

    Dennis kan:
    ♥ Komme seg fra A til B p sin egen rare lille mte
    ♥ St p alle fire, forelbig kommer han seg bare bakover
    ♥ Spise selv og holde flasken selv
    ♥ Drikke fra kopp (med litt hjelp)
    ♥ Lfte opp leker, smuler og sm ting med fingrene
    ♥ Sitte selv
    ♥ Skru av og p lyset (trykke p lysbrytere)
    Rulle rundt
    ♥ Strekke seg etter ting han vil ha, blir gjerne sur nr han ikke nr/fr
    ♥ Si "mamma" og "pappa" i rette situasjoner. Og "heii" nr han ser kjente folk
    ♥ Se etter ting om vi gjemmer dem, eller nr vi gjemmer oss selv
    ♥ Trekke kluten over hodet for leke "borte, b!"

    Dennis liker:
    ♥ bli kastet opp i luften
    ♥ Hundene til bestemor, katten og ilderen vr
    ♥ Musikk og sang
    ♥ se p seg selv i speilet, p bilder/filmer eller p mobilen
    ♥ Nr vi gjemmer oss og leker "borte, b!"
    ♥ All mat han fr servert
    ♥ vre med p det jeg gjr, sitter i stolen eller breselen og flger nye med
    ♥ Dennis bare ELSKER ballen sin, flirer bare han ser den
    ♥ vre i basseng

    Dennis er skeptisk til:
    ♥ Ville hunder
    ♥ Store menn med mrk stemme



    5
  • 07.10.2014 // kl.21:45 // Mammaliv

  • Ligger atter en gang på sofaen med høy feber, betennelsen vil ikke bort og jeg føler meg elendig. Er kvalm og svimmel av alle smertene jeg har, er et mirakel at jeg har overlevd dagen alene med Dennis.
    I morgen skal jeg krype til korset å be legen min om å skrive ut resept på nesespray til meg, for å sette i gang utdrivnings refleksen. Da får jeg nok til å pumpe klumpene ut. Håper så inderlig at brystbetennelsen gir seg da.
    Er egentlig bare innom for å gi livstegn! Skulle blogge så mye denne uken! Men igjen er jeg slått ut..
    Denne gangen setter jeg en stopper på ammingen, Dennis er uansett ikke så veldig intressert.

    Tullegutten vår <3

    11
  • 18.09.2014 // kl.23:12 // Mammaliv

  • Helt siden jeg skrev DETTEinnlegget om amming noen uker etter at Dennis ble fdt, har jeg nesten daglig ftt sprsml om hvordan det har gtt med ammingen. Jeg vet ogs at mange av dere har ventet p at jeg skulle skrive litt om hvordan det egentlig gikk.
    Innlegget fikk stor respons og mange flte behov for skrive til meg, bde i kommentarfeltet, p melding og p facebook. Det er uten tvil koselig, mange hadde fine tips og gode ord. Men det var ogs mange som overhodet ikke hadde lest hele innlegget, men som mtte skrive til meg likevel, s jeg mtte gjenta alt som allerede sto der...
    Jeg har ventet litt (noen mneder) med skrive dette innlegget fordi jeg har nsket gi andre der ute en lykkelig slutt. Men nr jeg for et par uker siden mistet melken helt ut av det bl, hadde jeg ikke lyst til skrive noe som helst.. Flte meg fullstendig mislykket, trodde virkelig at jeg hadde ftt min dose med ulykke..



    Etter uker med pne sr, blod, svette og trer er det jo et mirakel at jeg har holdt ut.
    Jeg skrev innlegget etter at tungebndet til Dennis ble klippet jeg m si at jeg merket forskjell yeblikkelig! Fra sprelle med bena vrenge meg i smerte, til faktisk kunne sitte stille uten intense smerter.
    Tiden etter at innlegget ble skrevet har ikke vrt noe enkel likevel, det tok tid fr srene grodde, bde jeg og baby fikk sopp, i tillegg flte jeg generelt et stort ubehag nr jeg skulle amme. Ikke bare fordi det hadde gjort s vondt, men jeg flte meg anspent, fant ingen god amme stilling og jeg syntes at det var ekkelt at babyen var borti meg. Han koste seg jo bare, strk p meg, smattet fornyd. Men jeg syntes at det var ekkelt, spesielt om natten.
    Amming var ikke koselig, det var ikke en stund der mor og barn slappet av, samle krefter eller finne ro. Vi gikk rett og slett inn i en vond sirkel, der jeg grt og babyen grt. Vi kavet mye, alt ble vondt verre.
    Det var heller ikke noe gy at jeg hadde altfor mye melk, det sprutet melk over alt og jeg var kliss vt lenge fr jeg rakk legge babyen til. Bare jeg tenkte p at han skulle f mat s rant puppene over. Noen ganger kunne jeg ikke annet enn le!
    I mange mneder satt jeg med hndduk, gulpeklutene holdt ikke, de ble gjennom vt etter bare noen sekunder. Jeg, babyen og sofaen druknet omtrent hver andre time i flere mneder.
    S var det pumpingen for tmme sprengte bryst. Brystbetennelse, to ganger, med heftig feber.. Bodde i dusjen og tok badstue. Prvde alle mulige ammestillinger.. Prvde egentlig alle rd som finnes for lsne betennelsen.
    Grsser nr jeg tenker p det, s ubeskrivelig vondt det var.
    Og oppi alt dette s var nakken til Dennis helt lst, s det ene brystet tok han nesten aldri, han l helt i spenn. Jeg ble s frustrert!



    Etter at soppen roet seg gikk det bedre, jeg flte ikke for spy hver gang jeg la han til. Ubehaget har sakte men sikkert gtt over. S bare ble ammingen om til verdens mest naturligste ting. Vi fant vr lsning, rett og slett.
    I mange mneder ammet jeg kun i sengen, og endelig kunne jeg kjenne meg igjen i det "alle andre" mente om amming. At det var s koselig, en time out for bde mor og barn. Jeg kunne endelig slappe av, senke skuldrene og ikke minst puste mens Dennis forsynte seg grdig.
    Det hender enn vi legger oss i sengen, kun for kosens skyld.


    Sensur p dobbelhaken ja..

    S helt ut av det bl ble melken borte. Tomt p dagen. Ingen forvarsel heller, jeg hadde startet den dagen med sprengte bryst og p ettermiddagen sa det stopp.
    I en uke var det skk tomt, ikke en drpe igjen. La Dennis til flere ganger, han ble bare sint utlmodig for det kom jo ingenting.
    Jeg vridde hjernen min for tenke p om jeg hadde gjort noe annerledes, men kunne ikke komme p noe. S jeg tok meg noen dager der jeg bare l p sofaen eller i sengen med Dennis. Srget for spise masse, drikke rikelig.
    Plutselig slo det meg at jeg hadde funnet en annen mte amme p, der jeg ikke satt p kanten av sofaen lengre med anspente skuldre, s melkegangene ble ikke tmt p samme mte som fr.
    Etter noen dager vknet jeg med ordentlig melkespreng, akkurat som de frste dagene etter fdselen, og melken var tilbake!

    Jeg grtt s uendelig mange sre trer for at jeg ikke har ftt til. Flt meg s mislykket.
    Over 6 mneder har det gtt og jeg ammer enn. Tro det eller ei!!
    Hadde noen fortalt meg at jeg skulle sitte her amme i dag, ja da hadde jeg sagt ALDRI.

    S fikk jeg skrive dette innlegget med lykkelig slutt likevel, enn s lenge i alle fall.
    6 mneder skulle det ta finne en avslappende amme stilling, uten bli sr, grte eller f flelsen av at "n gir jeg opp, n orker jeg ikke mer". Ikke minst s har jeg n en glad gutt uten lsning i nakken! Ammingen kunne jo nesten ikke gtt noe bedre.
    Men jeg m si nr jeg ser tilbake p disse mnedene at jeg forstr ikke hvordan jeg har klart holde ut...
    Enten er jeg grusomt sta eller s er jeg fullstendig gal..




    1
  • 04.09.2014 // kl.23:42 // Oppskrifter

  • Frst og fremst: Tusen hjertelig takk for alle meldingene jeg har ftt ang forrige innlegg!
    Det var godt f ut litt oppsamlet frustrasjon. N er jeg helt fullstendig skutt. Men trttheten stammer nok fra nok en slitsom natt. Dennis er veldig utilpass for tiden. Og spesielt siden jeg plutselig mistet melken min midt oppi alt dette... Han er jo vant til ammes om natten, det er ikke srlig populrt at det kommer meget lite melk ut.
    miste melken er liksom toppen av kransekaken, veldig, veldig lei meg for det.. Hadde jo planer om amme s lenge jeg orket.

    Jeg har lovet dere et nytt innlegg om hvordan det gr (eller gikk) med ammingen, og det skal dere f! Jeg nsket bare gi dere en lykkelig slutt, en motivasjon for andre som mtte slite med f det til.
    Jeg holder p skrive det, men det er s mye at jeg m finne en mte gjre det kortere p..


    Uansett, den lille gutten vr er veldig glad i mat. Han elsker smake p nye ting, og stort sett det aller meste gr ned. Han tar fra meg det jeg spiser om han sitter p fanget, s strekker han seg etter mat som str p bordet, veldig gy alts!
    Noe han liker veldig godt er stpotet. Til og med jeg syntes at det var greit (m jo smake jeg ogs).
    Jeg har lagt merke til at Dennis ikke er interessert i mat som smaker lite, s derfor prver jeg tilsette litt spennende smaker i det som ellers smaker veldig lite eller bare smaker stt.
    Oppskriften under holder akkurat til et brett med litt store isbiter.

    Stpotet mos
    2 passe store stpoteter
    Fersk oregano
    Appelsin juice (100%)

    Kutt stpoteten opp i terninger, kok eller damp de til de blir myke.
    Hell av vannet (ta gjerne vare p litt) og mos potetene med stavmikser.
    Ha i ca 1 dl med juice og smak til med oregano.
    Ha gjerne i litt av kokevannet ogs.

    Jeg lager alltid mosene litt tykk, dette fordi jeg tilsetter morsmelk rett fr servering for tynne mosen litt ut. Morsmelk br ikke tilsettes i maten fr den fryses, morsmelk br serveres fersk og m ikke kokes.





    Dennis ble utlmodig og klengete s da glemte jeg jammen meg ta bilder av det ferdige resultatet... Fr huske p til neste gang!

    #mammablogg

    9
  • 02.09.2014 // kl.12:08 // Mammaliv

  • Jeg har siden Dennis ble fdt hatt stor tro p meg selv som mamma. Jeg har sjeldent flt meg usikker p noe, jeg har ikke hatt mange sprsml. Det aller meste har kommet veldig naturlig.
    Jeg har ikke hrt p alle rd, jeg har formet mine egne meninger og jeg stoler p meg selv, at det jeg gjr for min gutt er riktig for han.

    Siden Dennis fikk kolikk nr han var fire uker gammel, har jeg ytret et stort nske om dra til kiropraktor eller manuell terapeut, men helsestasjonen vi gr til tror ikke p slikt. Heksekunst.
    Uansett finnes det ingen bevis p at behandlingsmten til kiropraktorer eller manuell terapeuter funker, dermed ville de sterkt frarde oss det. Men det var jeg uenig i.
    Ukene og mnedene med sr grt ubehag strakk seg, alt vi fikk fra helsestajsonen var en fattig trst om at det en dag vil g over. Men hvordan kunne kolikk g over nr jeg flte p meg at det var noe annet?
    Sist vi var p kontroll var fysioterapeuten der. En som satte seg ned for hre p hva jeg hadde si. For frste gang p 5 mneder ble jeg hrt. Vi ble hrt.
    Det var ikke bare jeg som syntes at han l litt rart. Eller at han var litt treg motorisk. Eller at det egentlig var merkelig at han ikke ville ha hendene frem. Ikke ville han ligge p magen heller. Han gulper unormalt mye og finner ikke roen om natten.
    Hos barnelegen fikk vi bare beskjed om at alt var som det skulle at jeg som frstegangs mor mtte slutte bekymre meg.

    Jeg er ikke bekymret. Jeg vet, ser og opplever hver eneste dag at noe ikke stemmer.
    Vel tilbake i Vads, etter en lang reise til Hammerfest bare for hre akkurat det samme jeg hadde ftt hrt p helsestasjonen,flte jeg meg fullstendig tom. Utslitt, sint, bitter og lei. Hvorfor skal ikke jeg bli hrt? Bare fordi man som frstegangs mamma forventes vre bekymret? Skal problemet bli bagatellisert fordi jeg aldri har gjort dette fr?
    Skal ikke jeg som mamma f lov til ha egne meninger fordi leger og helsesstre mener noe annet?

    Men jeg ville ikke gi opp helt enn, jeg har ikke jobbet s hardt for bli trykket ned i grusen av leger med en fattig begrunnelse om at de ikke sttter slikt tull, at jeg tar feil at det bare er langvarig kolikk.
    S vi bestilte en ny time til lege, der min mamma ble med.
    Vi ble mtt med penhet, hun dmte meg ikke som mor fordi jeg ytret nske om prve alt. Hun fortalte at hvis jeg nsket manuell terapeut s var det noe jeg kunne ordne selv.HVORFOR HAR INGEN SAGT DET FR?! Hvorfor har alle vrt s opptatt med fortelle meg sine personlige meninger, nr de kunne spart seg og heller fortalt meg at hvis det var det jeg nsket, s kunne jeg ordne det selv?

    N har Dennis endelig ftt time til manuell terapeut, de tenker at han har KISS syndrom, noe jeg fler stemmer veldig greit med alle symptomene han har.
    S p mandag reiser vi til Troms for behandling. We! Endelig!
    Endelig fler jeg at mammahjertet har ftt fred, endelig noen som vil hre p det jeg har fortelle, uten at jeg blir nedstemt eller m fortelle meg at det jeg mener er feil.

    Jeg har tro p at det vil hjelpe Dennis, og hvis ikke s vet jeg at jeg har prvd alt. Da kan jeg sl meg til ro med at jeg som mamma har gjort det jeg kunne gjre.

    Men likevel fler jeg meg sint, irritert, bitter og sr. Helsestasjonen skal vre et hjelpemiddel til smbarnsforeldre, det fler ikke jeg. Annet enn at jeg syntes det er gy vite hvor mye han veier, vil jeg ikke dra dit. Syntes det er ekkelt og ubehagelig. Og det skal jo ikke vre slik.
    Senest i dag var vi der. Jeg hadde gjort klar en tale i hodet mitt om hva jeg syntes om alt dette, at jeg tenker som s at hvis foreldrene vil sende barnet sitt til kiropraktor s m jo det vre foreldrenes valg, ikke deres. Jeg syntes at de burde informere om at dette er noe man kan ordne selv.
    Jeg rakk nesten ikke pne munnen fr jeg ble angrepet. Jeg mtte bare huske at hvis de dela han s var det mitt ansvar. At jeg mtte ikke ta til meg alt tullet de hadde komme med, at jeg kom til kaste bort mange penger. Og mye annet. Hun var rett og slett direkte frekk mot meg.
    Jeg hadde lyst til grte, reise meg opp g. Istedet sa jeg klart og tydelig i fra at jeg har mine egne meninger, at jeg gjr det jeg fler er riktig. S fortsatte hun hakke p meg.

    Jeg er s glad for at jeg har tro p meg selv. At jeg ikke blir usikker av det andre sier til meg. At jeg stoler nok p meg selv til ha min egen mening om hva som er best for mitt barn.
    Men det betyr ikke at jeg ikke syntes at alt dette er bittert og srt.



    Alt for deg. Alltid!

    5
  • 24.08.2014 // kl.09:28 // Hverdag

  • Hsten sniker seg sakte men sikkert p. Det er kjlig ute og jeg har dratt frem skjerf og votter. Og min nye vinterjakke er bestilt.
    Det har endelig begynt bli mrkt ute om kvelden og gatelysene har blitt tent. Gode, myke pledd har ogs funnet veien tilbake til sofaen.
    Hst er min favoritt rstid, uten tvil! Usikker p om det er fordi jeg er fdt p hsten eller fordi hsten bare er.. hst.

    Min mor har hatt besk av en gammel venn fra plassen vi bodde p nr jeg var yngre, noe som har vrt veldig koselig.
    Vi har vrt p restaurant spist god mat, ogs har vi vrt i Vard sett p heksemonumentet. Selv om det er lite se her oppe, m man uansett gjre sitt beste for at gjesten ikke skal kjede seg! S er det jo viktig reklamere for plassen man bor p, spesielt nr man bor p en s liten plass som vi gjr.
    Dennis har kost seg masse med besk, han har ftt smake p spennende mat, da er han uten tvil solgt alts! *matvrak*
    S har han begynt hyle skikkelig nr han koser seg eller klager, s nr vi var ute spiste i gr, tror jeg bde eierne og gjestene av spisestedet var glade for at vi skulle dra, hihi!

    Uansett, jeg har vrt beskt heksemonumentet mange ganger tidligere, men har aldri husket ta med meg kamera.. Men denne gangen gjorde jeg det!
    Heksemonumentet er laget for minnes de som ble brent. Bde kvinner og menn.
    Det er tent ett lys for hver heks/trollmann som ble brent og ved hvert lys str det hvorfor de ble dmt til dden. P natten/kvelden ser man ogs lysene utenfra og det er ganske vakkert i grunn!
    Slik ser det ut p innsiden i alle fall:






    Ha en fin dag!

    2
  • 22.08.2014 // kl.15:22 // Interir

  • N har vi ordnet nett i leiligheten (for en liten stund siden om jeg skal vre rlig..) og vi har begynt komme litt p plass.
    Vi har enn ganske mange esker som ikke er pakket ut enn, men jeg aner rett og slett ikke hvor jeg skal gjre av alt.. S n manner jeg meg opp til titte gjennom eskene for kaste det aller meste. Som sagt, et skikkelig luksus problem..

    Uansett, dere nysgjerrigperer der ute er jo nysgjerrig p alt, spesielt hvordan det ser ut her.
    N er jeg ikke helt fornyd med alt enn, s starter med soverommet, som forelbig er ganske s stusselig. Men jeg m understreke at jeg trives mye bedre her vi bor n enn i huset vi bodde i. Stort er ikke alltid bra!

    S ja, dette er da alts vrt soverom. Her bruker jeg og Dennis ligge lenge om morgenen bare kose. Vi bruker ogs hoppe litt her, herje s klart og le masse. For ikke glemme hvor deilig det er legge seg her med Dennis bare slappe av nr dagen fles lang.
    Bortsett fra badet, s er soverom mitt favoritt rom uansett hvor jeg er, stort sett.




    Og slik ser Dennis sin seng ut nr jeg ikke tar bilder til bloggen:




    Ha en fin dag!
    #soverom #babyrom #mammablogg #baby #interir

    3
  • 11.08.2014 // kl.18:07 // Hverdag

  • Hei alle søtinger!
    Det er så gøy å se at dere er her inne å titter selv om det er lengesiden jeg har blogget, det gir motivasjon til å fortsette bloggingen.
    Nå har vi bodd i den nye leiligheten i nesten to uker allerede og vi trives veldig godt. Nesten ferdig med å pakke ut, men problemet med å ha bodd i et helt hus er at man sitter med så mye ting at man aner ikke hvor man skal gjøre av alt. Luksus problemer det...
    Jeg har mange innlegg i hodet mitt klart til dere, flere innlegg som dere har etterlyst så bare gled dere! Dessverre har vi ikke internett her ennå, men satser på at det blir ordnet om ikke så altfor lenge.
    Men dere kan jo følge meg på instagram i mellomtiden, mayleens.

    I morgen reiser John André til Oslo for å gå på skole, så nå skal jeg legge vekk mobilen. Vi skal spise en bedre middag og kose oss.
    Ha en fin mandag!

    Pappa å Dennis "kjører" bil

    8
  • 30.07.2014 // kl.14:17 // Dennis Ren

  • Dennis spirer og gror i en racer fart for tiden. Det er gy flge utviklingen hans, samtidig som det stikker litt i mammahjertet fordi tiden gr s fort.
    Tiden gr s fort at jeg noen dager fler at den ikke strekker til, trenger liksom flere timer i dgnet. Har liksom ikke tid til noe som helst fler jeg. Derfor lurer jeg virkelig p hvordan andre mammabloggere fr tid til blogge hver dag?! Blogg, facebook og instagram er tre ting som i alle fall ofte havner i glemmeboken min, og det er jo egentlig en positiv ting vil jeg trre pst.

    Selv om Dennis har knekt koden p rulle rundt, hvordan man roper og hvordan han viser at han vil til en annen person *verdensstoltestemamma*, og selv om jeg koser meg aldri s mye med han, s er det ingen hemmelighet at jeg er sliten.
    Mega, super duper sliten faktisk. S sliten at jeg fler for sove nr jeg str i k p butikken. Eller er i familieselskap. Eller nr jeg str nede p badet skifter bleier. Eller nr jeg er ute triller tur.
    S sliten at hele kroppen min gjr vondt, langt inn i ryggmargen. Det hender noen ganger at jeg bare m stoppe opp for ta en pust i bakken, grte litt.

    Jeg nsker meg mer enn 1 time sammenhengende svn. Men mest av alt nsker jeg meg en gutt som ikke plages.
    Om bare noen f dager reiser jeg og Dennis til Hammerfest, der han skal utredes og mest sannsynlig finner de ut hva som plager han. Noen ganger fler jeg at jeg kommer til bli grn, spr.. Fullstendig kokko! Men jeg vet ogs at det ikke er noe som er hannes feil, s det skal selvflgelig ikke g ut over han at jeg er sliten.
    Ikke bare er jeg sliten, men jeg er sint og lei meg for at jeg ikke blir hrt. At ingen har hrt p meg tidligere. Det er srt tenke p at den slitsomme spedbarns tiden kanskje ville vrt helt annerledes om noen bare hadde hrt meg.
    Fler at vi har mistet dyrebar tid med Dennis, der vi egentlig skulle kose oss. Ikke trste, bre og bysse. Missforst meg rett, jeg er mer enn klar over at det ER slitsomt ha baby. Men det er ikke til stikke under en stol at spedbarns tiden ville vrt mye mindre slitsom om vi hadde ftt hjelp nr vi ba om det.

    Likevel har vi en gutt som smiler fra re til re, han sjarmerer alle p sin vei og iver etter utforske verden.
    Jeg er sikker p at han er overbevist om at alt handler om han, at han er verdens midtpunkt. Men helt rlig s ville jeg ogs trodd det om alle hadde svermet rundt meg til en hver tid!
    Det skal sies at jeg har akseptert at det er slitsomt, at han bare er baby en gang i livet, at det blir bedre. Og at den frste tiden ble som den ble.
    Men det er helt lov vre sliten!





    #mamma #mammablogg #baby

    4
  • 22.07.2014 // kl.21:17 // Hverdag

  • Vi har nå flyttet fra huset vi bodde i.
    Jeg må si at det var litt trist å låse døren der for siste gang.. Det var jo der jeg tilbrakte mine siste timer som gravid, kjente på min første rie og vekket John André for å fortelle at nå måtte vi dra på sykehuset. Det var også den første bo plassen til Dennis. Å endelig komme hjem med babyen sin gir en ubeskrivelig følelse, de første timene hjemme som familie er noe jeg aldri blir å glemme.
    Det er i allefall derfor det er så stille her inne, jeg ble selvfølgelig syk midt i flyttingen så de siste dagene ble skikkelig stress. Det var også begrenset hvor mye jeg fikk gjort, Dennis krever min oppmerksomhet hele tiden. Heldigvis har vi vært så heldige at vi har fått masse hjelp fra mamma og min bestemor.
    For tiden bor vi hos mamma, mens vi venter på at neste leilighet skal bli klar. Skal si det er trangt her med tre voksne, en baby og tre hunder!
    Så gleder meg veldig til å flytte inn i den nye leiligheten.
    Dennis har taklet flyttingen litt så som så. Han har virket urolig i det siste og vi har slitt med å legge han for natten. Men jeg vil tro at det er noe som vil gå seg til når ting har roet seg litt.

    2
  • 12.07.2014 // kl.15:07 // Oppskrifter

  • P instagram var det en st jente som nsket seg oppskrifter p hjemmelaget babygrt. N er ikke dette akkurat noe hokkus pokkus, s det er lett lre seg utenat. Det gr ogs super raskt lage, s her i huset er det ingen unnskyldninger p kjpe ferdigmat til babyen!

    Til n har jeg kun prvd tre typer, hirsegrt, spelt grt og havregrt. Hirsegrt lager man av hirseflak, og disse kjper man p helsekostbutikker. Det fant jeg ut etter ha lett lenge etter det p vanlige butikker. Spelt grt lager man av siktet spelt mel og havregrten lager man av havre mel.
    Hirsegrt inneholder jern, det gjr ogs spelt grten om du lar melet ligge i vann en time fr du lager grten. Da frigjres jernet.
    Denne oppskriften kan varieres i det uendelige, alt etter som behovet er for den lille. Her spiser ikke Dennis s mye grt enn, s jeg lager alltid veldig lite grt og jeg lager den litt tynn.

    Du trenger:
    ♥ Siktet spelt mel og havre mel eller hirseflak
    ♥ Vann, mm eller mme



    Slik gjr du det:
    ♥ Ha 1 dl vann i en liten kasserolle (eller mm/mme)
    ♥ Visp1 litt stor ts spelt mel og 1 ts med havre mel inn i vannet (Eller 1 ss spelt mel/havre mel/hirseflak)
    ♥ Kok i ca 2 min
    ♥ Jeg setter litt grt i en skl har i mm



    Men bare grt er jo litt kjedelig, s jeg tilsetter alltid litt frukt. I denne grten har jeg brukt hjemmelaget sviskemos.



    Ferdig! Havre- og spelt grt.


    Hirsegrt med sviskemos.

    Nyt!


    #mammablogg #oppskrift #hjemmelagetbabymat

    Les mer i arkivet Februar 2016 August 2015 Mai 2015