Jeg vet ikke helt om jeg skal begynne å føle meg gammel, nå som alle rundt meg fyller 20. Og ikkeminst fyller jeg 20 selv i år. Livet bare stiger i verdi fra man blir født. Teller mnd, dager, timer og sekunder til hver bursdag, men føler liksom at 20 er alderen der alt bare skal gå ned over.. Så jeg konkluderer med at vi begynner å bli gammel. 
Iallefall voksen, ifølge alderen!
Igår var det June sin tur å fylle 20 år (siden klokken er over 12), dermed har vi feiret dagen hennes på skikkelig voksent vis! Tok helt av med muffins, potetgull, brus og film. Og det var utrolig koselig!
Jeg hadde tenkt å skrive en hel tale om hvor glad jeg er i denne jenta, om hvor mye jeg setter pris på henne, om alle gangene vi har hatt meningsløse krangler og ordnet opp igjen etterpå.. Men da hadde jeg ent opp med å sitte våken i hele natt, for jeg har utrolig mye jeg kunne skrevet. 
Iallefall June, du kan få en liten tale. Det skulle jo bare mangle liksom!
Tenk at dette brukte vi å snakke om før. Når vi ble 20 så skulle vi være så voksen og vi skulle oppleve så masse!
Det at vi ennå føler oss som 16 åringer lever ikke helt opp til den "bli voksen" greia, men det går greit. For mange opplevelser har vi allerede rukket å skaffe oss, 20år eller ei. Og flere opplevelser skal vi nok også greie å få til, ingen tvil om det. Etter det som har skjedd det siste året vil jeg også på peke at jeg er utrolig glad for at jeg får dele dagen din med deg. Og jeg er takknemlig for at jeg kan fortelle deg alt jeg tenker på, og si til deg at jeg bryr meg. Det er viktig å minne hverandre på det, for plutselig har man ikke muligheten til det lengre...
Man iallefall, etter en lang, koselig og "typisk-vår-flaks" dag (eller skjebnen om du vil) kan jeg konkludere med at jeg og kjæresten din gjorde dagen din bra! 
Så håper jo at du er fornøyd selv!

Oppi boksen la jeg et kort med masse tekst, som jeg rullet sammen og bant en sløyfe rundt. 
Og blått såklart, siden bursdagsbarnet elsker alt som er blått!